Det ble en natt på skikkelig jernbanehistorisk grunn. Den asfalterte turveien sluttet ved Nesheim stasjon, og et par hundre meter ovenfor fant jeg en liten grasslette for teltet helt inntil traseen, mens kollega Andreas foretrakk å tilbringe natta i bilen, parkert midt oppå traseen.
I åttetida ble det servert frokost i jernbanearkeologisk korrekte omgivelser. Ved Nesheim stasjon var det satt opp en sittegruppe, og her, i nydelig sommervær, nøt vi en minneverdig frokost, med nytrukket kaffe laget på spritbrenner.
Nesheim stasjon ga et særs positivt inntrykk. Folka som bor der har pusset opp etter alle kunstens regler, og bygningen fremstår som en perle. Det noe spesielle utseende på fasadens første etasje tyder på at stasjonens første bygning fortsatt er tilstede.
Denne tidligere vokterboligen ligger rett bak Nesheim stasjon.
Ved Nesheim er stålkonstruksjonen på denne underganen løftet av og lagt til siden. Kabelrenna er provisorisk hevet og lagt på steinstabler.
Et lite stykke forbi undergangen er et parti hvor naturen for alvor er i ferd med å ta tilbake tapt territorium. Noen gamle betongstolper står igjen, og virker litt spøkelsesaktige inne blant trærne.
Vi har kommet fram til det som var Såkvitno hp. Her står ventebua til kompostering, og prosessen har kommet godt i gang.
En av banens få gjenværende trestolper og nok en overgangsbru mellom Såkvitno hp. og Skjervet IV tunnel.
Banebu ved Skjervet IV tunnel.
Den 27 m lange Skjervet IV tunnel med den spesielle fjellformasjonen.
Til neste tunnel, Skjervet III, var det et stykke vei å gå, så vi valgte i stedet å snu og gå tilbake til bilen for å kjøre rundt til den andre siden, og se tunnelen derfra. Den er hele 1101 m lang, så uansett ville det ikke vært aktuelt å gå igjennom. Lommelykter var det ingen av oss som hadde tenkt på å ta med.
På veien kom vi forbi den utrolige Skjervefossen, som vi måtte stoppe for å ta nærmere i øyesyn.
Dette er åpningen til Skjervet III tunnel sett innefra Skjervet II. Som en ser er det ikke langt mellom disse.
Mellom Skjervet I og II ble det igjen asfaltert turvei. Dette er Skjervet I med den karakteristiske spisse tunnelportalen.
En plattformkant og ei lasterampe taler sitt tydelige språk: Her lå Skjervet hp.
Elva under denne rundt 17 m lange brua, tror jeg heter Bulkuelvi.
Brua har fått tredekke og inngår i turveien.
Mønshaug hp. hadde et spesielt godssporarrangement. Det går fortsatt ganske tydelig fram hvor sporene lå. På bildet ser vi plattformkanten til venstre og godsrampa til høyre.
Et lite stykke vest for Mønshaug kom vi til Hardangerbanas nåværende endepunkt, like nedenfor Palmafoss. Her fikk vi også se tog 609 på Bergensbanen på vei mot Voss, det første toget vi så på over et døgn!
På Palmafoss foregikk det skifting av containervogner med Robel. Dessverre ikke godt å se av dette oversiktsbildet.
Parti fra Hardangerbana ved Palmafoss.
«Tog» på Hardangerbana! Robel med tomvogn ved Tvildemoen like øst for Voss stasjon.
Framme på Voss stasjon kunne vi anse vår jernbanearkeologiske tur for avsluttet. Herfra var det Bergensbanen og den daglige trafikken vi skulle ta for oss.
Tilbake til menyen